Tampereen Paikallisseurakunnan sivusto

1Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns ættetavle:

2Abraham fikk sønnen Isak; Isak fikk sønnen Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre;

3Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar; Peres fikk sønnen Hesron; Hesron fikk sønnen Ram;

4Ram fikk sønnen Aminadab; Aminadab fikk sønnen Nahson; Nahson fikk sønnen Salmon;

5Salmon fikk sønnen Boas med Rahab; Boas fikk sønnen Obed med Rut; Obed fikk sønnen Isai;

6Isai var far til kong David. David fikk sønnen Salomo med Urias hustru;

7Salomo fikk sønnen Rehabeam; Rehabeam fikk sønnen Abia; Abia fikk sønnen Asa;

8Asa fikk sønnen Josafat; Josafat fikk sønnen Joram; Joram fikk sønnen Ussias;

9Ussias fikk sønnen Jotam; Jotam fikk sønnen Akas; Akas fikk sønnen Esekias;

10Esekias fikk sønnen Manasse; Manasse fikk sønnen Amon; Amon fikk sønnen Josias;

11Josias fikk Jekonja og hans brødre ved den tid da folket blev bortført til Babylon.

12Efter bortførelsen til Babylon fikk Jekonja sønnen Sealtiel; Sealtiel fikk sønnen Serubabel;

13Serubabel fikk sønnen Abiud; Abiud fikk sønnen Eljakim; Eljakim fikk sønnen Asor;

14Asor fikk sønnen Sadok; Sadok fikk sønnen Akim; Akim fikk sønnen Eliud;

15Eliud fikk sønnen Eleasar; Eleasar fikk sønnen Mattan; Mattan fikk sønnen Jakob;

16Jakob var far til Josef, Marias mann, og av henne blev Jesus født, han som kalles Kristus.

17Således er alle ætt-leddene fra Abraham inntil David fjorten ledd, og fra David inntil bortførelsen til Babylon fjorten ledd, og fra bortførelsen til Babylon inntil Kristus fjorten ledd.

18Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det sig, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd.

19Men Josef, hennes mann, som var rettferdig og ikke vilde føre skam over henne, vilde skille sig fra henne i stillhet.

20Mens han nu grundet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til dig! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd;

21og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

22Men alt dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier:

23Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss.

24Da nu Josef var våknet op av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin hustru til sig.

25Og han holdt sig ikke til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus.

1Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa:

2Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham.

3Men da kong Herodes hørte det, blev han forferdet, og hele Jerusalem med ham.

4Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blandt folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes.

5De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten:

6Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blandt høvdingene i Juda; for fra dig skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.

7Da kalte Herodes hemmelig vismennene til sig og spurte dem nøie om tiden da stjernen hadde vist sig;

8og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøie om barnet; og når I har funnet det, da si mig til, forat også jeg kan komme og tilbede det!

9Da de hadde hørt kongens ord, drog de avsted; og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og blev stående over det sted hvor barnet var.

10Og da de så stjernen, blev de over all måte glade.

11Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra.

12Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulde vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei bort til sitt land.

13Men da de hadde draget bort, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og fly til Egypten, og bli der inntil jeg sier dig til! for Herodes vil søke efter barnet for å drepe det.

14Da stod han op og tok barnet og dets mor om natten og drog bort til Egypten,

15og han blev der til Herodes' død, forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Fra Egypten kalte jeg min sønn.

16Da Herodes nu så at han var blitt narret av vismennene, blev han meget vred, og han sendte bud og lot drepe alle de guttebarn som var i Betlehem og alt landet deromkring, fra to år og derunder, efter den tid han nøie hadde utspurt av vismennene.

17Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier:

18En røst blev hørt i Rama, gråt og stor klage; Rakel gråt over sine barn og vilde ikke la sig trøste, for de er ikke mere til.

19Men da Herodes var død, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef i Egypten og sier:

20Stå op, ta barnet og dets mor og dra til Israels land! for de er døde som stod barnet efter livet.

21Og han stod op og tok barnet og dets mor og kom til Israels land.

22Men da han hørte at Arkelaus var konge i Judea efter sin far Herodes, fryktet han for å dra dit; men han blev varslet av Gud i en drøm og drog bort til Galilea.

23Og han kom og tok bolig i en by som heter Nasaret, forat det skulde opfylles som er talt ved profetene, at han skal kalles en nasareer.

1I de dager stod døperen Johannes frem og forkynte i Judeas ørken

2og sa: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!

3For det er ham profeten Esaias taler om når han sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

4Men Johannes hadde klædebon av kamelhår og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.

5Da drog Jerusalem og hele Judea og hele landet om Jordan ut til ham,

6og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

7Men da han så mange av fariseerne og sadduseerne komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede?

8Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig,

9og tro ikke at I kan si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener.

10Øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.

11Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han som kommer efter mig, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild;

12han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.

13Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham.

14Men han nektet ham det og sa: Jeg trenger til å bli døpt av dig, og du kommer til mig?

15Men Jesus svarte og sa til ham: La det nu skje! for således sømmer det sig for oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje.

16Men da Jesus var døpt, steg han straks op av vannet, og se, himmelen åpnet sig for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham.

17Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.

1Da blev Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen.

2Og da han hadde fastet firti dager og firti netter, blev han til sist hungrig.

3Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød!

4Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.

5Da tok djevelen ham med sig til den hellige stad og stilte ham på templets tinde, og sa til ham:

6Er du Guds Sønn, da kast dig ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig, og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

7Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.

8Atter tok djevelen ham med op på et meget høit fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham:

9Alt dette vil jeg gi dig hvis du vil falle ned og tilbede mig.

10Da sa Jesus til ham: Bort fra mig, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene.

11Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham.

12Men da han fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, drog han bort til Galilea.

13Og han forlot Nasaret og kom og tok bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis landemerker,

14forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:

15Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea,

16det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys oprunnet.

17Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!

18Men da han vandret ved den Galileiske Sjø, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

19og han sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

20Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

21Og da han gikk videre frem, så han to andre brødre, Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes, sitte i båten med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte sine garn, og han kalte dem.

22Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham.

23Og Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket,

24og ryktet om ham kom ut over hele Syria, og de førte til ham alle dem som hadde ondt og led av alle slags sykdommer og plager, både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem.

25Og meget folk fulgte ham fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og landet hinsides Jordan.

1Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.

2Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:

3Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.

4Salige er de som sørger; for de skal trøstes.

5Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.

6Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.

7Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.

8Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.

9Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.

10Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.

11Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.

12Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.

13I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.

14I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules;

15en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.

16La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!

17I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.

18For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.

19Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

20For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

21I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.

22Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild.

23Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig,

24så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!

25Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.

26Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.

27I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.

28Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.

29Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede.

30Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede.

31Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.

32Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

33Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.

34Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,

35eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.

36Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.

37Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.

38I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann!

39Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,

40og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen,

41og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham.

42Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.

43I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende.

44Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,

45forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

46For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme?

47Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme?

48Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.

1Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øine, for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen.

2Derfor, når du gir almisse, da skal du ikke la blåse i basun for dig, som hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å æres av menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.

3Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hvad din høire gjør,

4forat din almisse kan være i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.

5Og når I beder, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og bede i synagogene og på gatehjørnene, for å vise sig for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.

6Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.

7Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord.

8Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham.

9Derfor skal I bede således: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn;

10komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;

11gi oss idag vårt daglige brød;

12og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere;

13og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.

14For dersom I forlater menneskene deres overtredelser, da skal eders himmelske Fader også forlate eder;

15men dersom I ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke eders Fader forlate eders overtredelser.

16Når I faster, da skal I ikke gå med mørkt åsyn som hyklerne; for de gjør sitt ansikt ukjennelig, forat menneskene skal se at de faster; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.

17Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt,

18forat ikke menneskene skal se at du faster, men din Fader, som er i lønndom; og din Fader, som ser i lønndom, skal lønne dig.

19Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler;

20men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler!

21For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

22Øiet er legemets lys; er ditt øie friskt, da blir hele ditt legeme lyst;

23men er ditt øie sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i dig mørke, hvor stort blir da mørket!

24Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.

25Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne?

26Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de?

27Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?

28Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke;

29men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som en av dem.

30Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende?

31Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med?

32For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette.

33Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!

34Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.

1Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,

2og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

3Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

4Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!

5Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!

6Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.

7Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!

8For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.

9Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,

10eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?

11Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!

12Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.

13Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;

14for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.

15Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!

16Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?

17Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.

18Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.

19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

20Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.

21Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.

22Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?

23Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!

24Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;

25og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.

26Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;

27og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!

28Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;

29for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

1Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.

2Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.

3Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.

4Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

5Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:

6Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.

7Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.

8Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!

9For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.

10Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

11Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;

12men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.

13Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.

14Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;

15og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.

16Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,

17forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.

18Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.

19Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.

20Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

21Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!

22Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!

23Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.

24Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.

25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.

26Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.

27Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?

28Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.

29Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?

30Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;

31og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!

32Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.

33Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.

34Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.

1Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.

2Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.

3Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.

4Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?

5For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

6Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

7Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.

8Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.

9Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

10Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.

11Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?

12Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.

13Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

14Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?

15Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

16Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.

17Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.

18Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.

19Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.

20Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;

21for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.

22Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.

23Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:

24Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.

25Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.

26Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

27Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!

28Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!

29Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!

30Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!

31Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.

32Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.

33Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.

34Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

35Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.

36Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.

37Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;

38bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

1Og han kalte sine tolv disipler til sig og gav dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet.

2Men dette er de tolv apostlers navn: Først Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror; Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, hans bror;

3Filip og Bartolomeus; Tomas og Matteus, tolderen; Jakob, Alfeus' sønn, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus;

4Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

5Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer,

6men gå heller til de fortapte får av Israels hus!

7Og når I går avsted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær!

8Helbred syke, opvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det.

9I skal ikke ta gull eller sølv eller kobber med i eders belter,

10ikke skreppe til reisen, ikke to kjortler, ikke sko, ikke stav; for arbeideren er sin føde verd.

11Og hvor I kommer inn i en by eller landsby, der skal I spørre efter hvem som er det verd i den by; og bli hos ham til I drar bort derfra!

12Og når I kommer inn i et hus, da skal I hilse det;

13og dersom huset er det verd, da komme eders fred over det; men dersom det ikke er det verd, da vende eders fred tilbake til eder!

14Og om nogen ikke tar imot eder og ikke hører på eders ord, da gå ut av det hus eller den by, og ryst støvet av eders føtter!

15Sannelig sier jeg eder: Det skal gå Sodomas og Gomorras land tåleligere på dommens dag enn den by.

16Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer!

17Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger;

18og I skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem og for hedningene.

19Men når de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hvad I skal tale.

20For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder.

21Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død;

22og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.

23Men når de forfølger eder i den ene by, da fly til den andre! for sannelig sier jeg eder: I skal ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer.

24En disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre;

25det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og tjeneren som sin herre; har de kalt husbonden Be'elsebul, hvor meget mere da hans husfolk!

26Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;

27det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne på takene.

28Og frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvede!

29Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil.

30Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen.

31Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver.

32Derfor, hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Fader i himmelen;

33men den som fornekter mig for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Fader i himmelen.

34I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd.

35For jeg er kommet for å sette splid mellem en mann og hans far, og mellem en datter og hennes mor, og mellem en svigerdatter og hennes svigermor,

36og en manns husfolk skal bli hans fiender.

37Den som elsker far eller mor mere enn mig, er mig ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn mig, er mig ikke verd,

38og den som ikke tar sitt kors og følger efter mig, er mig ikke verd.

39Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

40Den som tar imot eder, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig.

41Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn.

42Og den som gir én av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn.

1Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer.

2Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham:

3Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

4Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser:

5blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;

6og salig er den som ikke tar anstøt av mig.

7Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?

8Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus.

9Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.

10Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.

11Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.

12Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig.

13For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes,

14og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme.

15Den som har ører, han høre!

16Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre:

17Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.

18For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt.

19Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.

20Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig:

21Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske.

22Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder.

23Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag.

24Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder.

25På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige;

26ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.

27Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

28Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!

29Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.

30For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.

1På den tid gikk Jesus gjennem en aker på sabbaten, og hans disipler var sultne og begynte å plukke aks og ete.

2Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, dine disipler gjør det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.

3Men han sa til dem: Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham,

4hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, men alene prestene?

5Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld?

6Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet.

7Og dersom I hadde visst hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde I ikke fordømt de uskyldige.

8For Menneskesønnen er herre over sabbaten.

9Og han gikk bort derfra og kom i deres synagoge.

10Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd; og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? forat de kunde føre klagemål imot ham.

11Men han sa til dem: Hvem er det vel iblandt eder som har ett får, og om det på sabbaten faller i en grøft, da ikke tar fatt i det og drar det op?

12Hvor meget mere er da ikke et menneske enn et får! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.

13Derefter sier han til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og den blev frisk igjen som den andre.

14Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot ham, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

15Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.

16Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent,

17forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:

18Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene.

19Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene;

20han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier.

21Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.

22Derefter førte de til ham en besatt som var blind og stum; og han helbredet ham, så at den stumme talte og så.

23Og alt folket blev ute av sig selv av forundring og sa: Mon dette skulde være Davids sønn?

24Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.

25Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med sig selv, kan bli stående.

26Og dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med sig selv; hvorledes kan da hans rike bli stående?

27Og driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.

28Men er det ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.

29Eller hvorledes kan nogen gå inn i den sterkes hus og røve hans gods, uten han først har bundet den sterke? så kan han plyndre hans hus.

30Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.

31Derfor sier jeg eder: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt.

32Og om nogen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om nogen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende.

33La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes.

34Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hvad hjertet flyter over av, det taler munnen.

35Et godt menneske bærer frem gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting av sitt onde forråd.

36Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag;

37for efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes.

38Da svarte nogen av de skriftlærde og fariseerne ham og sa: Mester! vi vil gjerne se et tegn av dig.

39Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn.

40For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.

41Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.

42Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for hun kom fra jordens ytterste ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.

43Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, men finner den ikke.

44Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig og feid og pyntet.

45Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Således skal det også gå denne onde slekt.

46Mens han ennu talte til folket, se, da stod hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale.

47Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få dig i tale.

48Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?

49Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

50For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.

1Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen,

2og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden.

3Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så,

4og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

5Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord;

6men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

7Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det.

8Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold.

9Den som har ører, han høre!

10Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser?

11Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.

12For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

13Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår.

14Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;

15for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.

16Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører.

17For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det.

18Så hør da I lignelsen om såmannen:

19Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien.

20Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;

21men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.

22Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.

23Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.

24En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker;

25men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort.

26Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne.

27Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den?

28Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen?

29Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen.

30La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade!

31En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker;

32det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener.

33En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.

34Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem,

35forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt.

36Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren!

37Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.

38Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn;

39fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene.

40Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende:

41Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,

42og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.

43Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre!

44Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren.

45Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler,

46og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.

47Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags;

48når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort.

49Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige

50og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.

51Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja.

52Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har.

53Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra.

54Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger?

55Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?

56Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette?

57Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.

58Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.

1På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

2og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

3Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.

4For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.

5Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.

6Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;

7derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.

8Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!

9Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,

10og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.

11Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.

12Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.

13Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.

14Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.

15Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!

16Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!

17De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.

18Men han sa: Hent dem hit til mig!

19Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.

20Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.

21Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

22Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.

23Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.

24Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.

25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

26Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.

27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

28Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!

29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.

30Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!

31Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?

32Og da de steg i båten, la vinden sig.

33Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

34Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.

35Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,

36og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.

1Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.

2Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.

3Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?

4For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

5men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.

6Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.

7I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:

8Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;

9men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

10Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:

11Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.

12Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?

13Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.

14La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.

15Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!

16Men han sa: Er også I ennu uforstandige?

17Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?

18Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.

19For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.

20Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

21Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.

22Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.

23Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.

24Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.

25Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!

26Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

27Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.

28Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.

29Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.

30Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,

31så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.

32Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.

33Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?

34Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.

35Da bød han folket sette sig ned på jorden,

36og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.

37Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.

38Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.

39Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.

1Og fariseerne og sadduseerne gikk til ham og fristet ham, og bad at han vilde la dem få se et tegn fra himmelen.

2Men han svarte og sa til dem: Når det er blitt aften, sier I: Det blir godt vær, for himmelen er rød;

3og om morgenen: Idag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet I å tyde, men tidenes tegn kan I ikke tyde.

4En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn. Og han forlot dem og gikk bort.

5Og da disiplene kom over til hin side, hadde de glemt å ta brød med.

6Da sa Jesus til dem: Se eder for og ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!

7Da tenkte de ved sig selv og sa: Det er fordi vi ikke har tatt brød med.

8Men da Jesus merket det, sa han til dem: I lite troende! hvorfor tenker I ved eder selv at det er fordi I ikke har tatt brød med?

9Skjønner I ennu ikke, og kommer I ikke i hu de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver I da fikk,

10eller de syv brød til de fire tusen, og hvor mange kurver I da fikk?

11Kan I da ikke skjønne at det ikke var om brød jeg talte til eder? Men ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!

12Da forstod de at han ikke hadde talt om at de skulde ta sig i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og sadduseernes lære.

13Men da Jesus var kommet til landet ved Cesarea Filippi, spurte han sine disipler og sa: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?

14De sa: Nogen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene.

15Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er?

16Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.

17Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen.

18Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

19Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.

20Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias.

21Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.

22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig!

23Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak mig, Satan! du er mig til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

24Da sa Jesus til sine disipler: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

25For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

26For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller hvad vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?

27For Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, og da skal han betale enhver efter hans gjerning.

28Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.

1Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell.

2Og han blev forklaret for deres øine, og hans åsyn skinte som solen, og hans klær blev hvite som lyset.

3Og se, Moses og Elias viste sig for dem og talte med ham.

4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre! det er godt at vi er her; vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til dig og en til Moses og en til Elias.

5Mens han ennu talte, se, da kom det en lysende sky og overskygget dem, og se, det kom en røst ut av skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham!

6Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og blev meget forferdet.

7Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå op, og frykt ikke!

8Men da de så op, så de ingen uten Jesus alene.

9Og da de gikk ned av fjellet, bød Jesus dem: I skal ikke fortelle nogen om dette syn før Menneskesønnen er opstanden fra de døde.

10Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias først må komme?

11Han svarte og sa: Elias kommer visstnok og skal sette alt i rette skikk;

12men jeg sier eder at Elias er alt kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham hvad de vilde. Det samme skal også Menneskesønnen lide av dem.

13Da forstod disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.

14Og da de kom til folket, kom en mann til ham og falt på kne for ham og sa:

15Herre! miskunn dig over min sønn! Han er månesyk og Iider storlig; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.

16Og jeg førte ham til dine disipler; men de kunde ikke helbrede ham.

17Da svarte Jesus og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder? Før ham hit til mig!

18Og Jesus truet ham, og den onde ånd fór ut av ham, og gutten blev helbredet fra samme stund.

19Da gikk disiplene til Jesus i enrum og sa: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?

20Jesus sa til dem: For eders vantros skyld; for sannelig sier jeg eder: Har I tro som et sennepskorn, da kan I si til dette fjell: Flytt dig derfra og dit! og det skal flytte sig, og intet skal være umulig for eder.

21Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste.

22Men mens de ferdedes i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,

23og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. Og de blev meget bedrøvet.

24Men da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke eders mester tempelskatt?

25Han sa: Jo. Og da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa til ham: Hvad tykkes dig, Simon? av hvem tar kongene på jorden toll eller skatt? av sine barn eller av de fremmede?

26Han sa: Av de fremmede. Da sa Jesus til ham: Så er jo barna fri.

27Men forat vi ikke skal gi dem anstøt, så gå ned til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisk som kommer op; og når du åpner munnen på den, skal du finne en stater; ta den og gi dem for mig og dig!

1I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?

2Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem

3og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

4Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;

5og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig;

6men den som forfører en av disse små som tror på mig, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp.

7Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra!

8Men om din hånd eller din fot frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! det er bedre for dig å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.

9Og om ditt øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! det er bedre for dig å gå enøiet inn til livet enn å ha to øine og bli kastet i helvedes ild.

10Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.

11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

12Hvad tykkes eder? om et menneske har hundre får, og ett av dem forviller sig, forlater han da ikke de ni og nitti i fjellet og går bort og leter efter det som har forvillet sig?

13Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder sig mere over det enn over de ni og nitti som ikke har forvillet sig.

14Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes.

15Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror;

16men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord.

17Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

18Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.

19Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.

20For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.

21Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger?

22Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.

23Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere.

24Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter.

25Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales.

26Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen!

27Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden.

28Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder!

29Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig!

30Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig.

31Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd.

32Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig;

33burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?

34Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig.

35Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.

1Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan.

2Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.

3Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?

4Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne

5og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød?

6Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.

7De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne?

8Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.

9Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

10Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.

11Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt.

12For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!

13Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.

14Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.

15Og han la sine hender på dem og drog derfra.

16Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?

17Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!

18Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,

19hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.

20Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu?

21Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

22Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.

23Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.

24Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

25Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?

26Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.

27Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?

28Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

29Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv.

30Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

1For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

2Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

3Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

4og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

5Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

6Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

7De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

8Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

9Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

10Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

11Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

12Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

13Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

14Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

15Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

16Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

17Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

18Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

19og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

20Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

21Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

22Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

23Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

24Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

25Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

26Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

27og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

28likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

29Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

30Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

31Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

32Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

33De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

34Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.

1Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:

2Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!

3Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.

4Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:

5Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.

6Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;

7de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.

8Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,

9og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!

10Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?

11Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

12Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

13og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.

14Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.

15Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:

16Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?

17Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.

18Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,

19og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet.

20Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?

21Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;

22og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.

23Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?

24Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

25Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?

26Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.

27De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

28Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!

29Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.

30Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.

31Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.

32For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.

33Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.

34Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;

35og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.

36Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.

37Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.

38Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!

39Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.

40Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?

41De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.

42Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?

43Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.

44Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.

45Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.

46Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.

1Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

2Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

3Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

4Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

5Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

6og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

7Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

8Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

9gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

10Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

11Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

12Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

14For mange er kalt, men få er utvalgt.

15Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

16Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

17Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

18Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

19Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

20Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

21De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

22Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

23Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

24Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

25Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

26Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

27Men sist av alle døde kvinnen.

28Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

29Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

30For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

31Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

32Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

33Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

34Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

35og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

36Mester! hvilket bud er det største i loven?

37Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

38Dette er det største og første bud.

39Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

40På disse to bud hviler hele loven og profetene.

41Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

42Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

43Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

44Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

45Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

46Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.

1Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa:

2På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.

3Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke;

4de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.

5Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store,

6og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene

7og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.

8Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre.

9Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.

10Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus.

11Men den største blandt eder skal være eders tjener.

12Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

13Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.

14Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom.

15Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er!

16Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet!

17I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet?

18Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet.

19I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven?

20Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det,

21og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det,

22og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.

23Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.

24I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!

25Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet!

26Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig!

27Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!

28Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.

29Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier:

30Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!

31Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel;

32fyll da også I eders fedres mål!

33I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?

34Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by,

35forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret;

36sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.

37Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

38Se, eders hus skal lates eder øde.

39For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

1Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger.

2Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

3Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?

4Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!

5For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill.

6Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.

7For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der.

8Men alt dette er begynnelsen til veene.

9Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.

10Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre;

11og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill.

12Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste.

13Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

14Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.

15Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn - den som leser det, han se til å skjønne det! -

16da må de som er i Judea, fly til fjells,

17og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noget fra sitt hus,

18og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.

19Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!

20Men bed at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten!

21for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli.

22Og blev ikke de dager forkortet, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.

23Om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller der, da skal I ikke tro det.

24For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig.

25Se, jeg har sagt eder det forut.

26Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke!

27For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme være.

28Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.

29Men straks efter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

30Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet.

31Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.

32Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;

33således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren.

34Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

35Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

36Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.

37Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være;

38for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken,

39og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.

40Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.

41To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.

42Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer.

43Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da vilde han våke, og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.

44Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.

45Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?

46Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.

47Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.

48Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid,

49og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne,

50da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet,

51og hugge ham sønder og gi ham Iodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel.

1Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.

2Men fem av dem var dårlige og fem kloke;

3de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;

4men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.

5Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.

6Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!

7Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.

8Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.

9Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!

10Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.

11Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!

12Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

13Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.

14For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,

15og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.

16Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.

17Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.

18Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

19Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.

20Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.

21Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

22Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.

23Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

24Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;

25derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.

26Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!

27derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.

28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!

29For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.

30Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

31Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.

32Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,

33og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.

34Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!

35For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;

36jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.

37Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?

38Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?

39Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?

40Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.

41Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!

42For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;

43jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.

44Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?

45Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.

46Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.

1Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:

2I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.

3Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,

4og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.

5Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

6Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,

7da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

8Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?

9Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.

10Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.

11For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

12For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

13Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.

14Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene

15og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

16Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.

17Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?

18Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.

19Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.

20Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.

21Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

22Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?

23Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.

24Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

25Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.

26Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

27Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!

28For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

29Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.

30Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

31Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.

32Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

33Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.

34Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.

35Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.

36Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!

37Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.

38Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!

39Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!

40Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!

41Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

42Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!

43Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.

44Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.

45Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;

46stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

47Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.

48Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!

49Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.

50Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.

51Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

52Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

53Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?

54Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?

55I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.

56Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.

57Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.

58Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.

59Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;

60men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:

61Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.

62Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?

63Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.

64Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.

65Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!

66Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.

67Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker

68og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?

69Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

70Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.

71Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.

72Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.

73Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.

74Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.

75Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.

1Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,

2og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.

3Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:

4Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!

5Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.

6Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.

7Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.

8Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.

9Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,

10og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.

11Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.

12Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.

13Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?

14Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.

15Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.

16Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.

17Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?

18For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.

19Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.

20Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.

21Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!

22Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!

23Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!

24Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!

25Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!

26Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

27Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.

28Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,

29og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

30Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.

31Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

32Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.

33Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,

34gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.

35De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;

36og de satt der og holdt vakt over ham.

37Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.

38Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.

39Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:

40Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

41Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:

42Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!

43Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.

44På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.

45Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.

46Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

47Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!

48Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.

49Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

50Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.

51Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,

52og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,

53og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.

54Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!

55Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;

56blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.

57Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;

58han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.

59Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde

60og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.

61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.

62Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus

63og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.

64Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.

65Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!

66De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.

1Men ved enden av sabbaten, da det lysnet mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.

2Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den.

3Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne;

4og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde.

5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede;

6han er ikke her; han er opstanden, som han sa; kom og se stedet hvor han lå!

7Og gå avsted i hast og si til hans disipler at han er opstanden fra de døde. Og se, han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham. Se, jeg har sagt eder det!

8Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede, og løp avsted for å fortelle hans disipler det.

9Og se, Jesus møtte dem og sa: Fred være med eder! Men de gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham.

10Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se mig.

11Men mens de var på veien, se, da kom nogen av vakten inn i byen og fortalte yppersteprestene alt det som var skjedd.

12Da kom disse sammen med de eldste og rådslo, og de gav stridsmennene mange penger

13og sa: I skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov.

14Og om det skulde komme landshøvdingen for øre, da skal vi tale vel med ham, og lage det så at I kan være trygge.

15De tok da pengene, og gjorde som de blev lært; og dette rykte kom ut blandt jødene, og har holdt sig til denne dag.

16Men de elleve disipler drog til Galilea til det fjell hvor Jesus hadde satt dem stevne.

17Og da de så ham, tilbad de ham; men nogen tvilte.

18Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord;

19gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn,

20og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!