Paulus' første brev til Timoteus

Kapittel 1

1Paulus, Kristi Jesu apostel efter befaling av Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vårt håp

2- til Timoteus, min ekte sønn i troen: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!

3Som jeg bad dig da jeg drog til Makedonia, å bli i Efesus, forat du skulde byde visse folk ikke å fare med fremmed lære

4og ikke å gi sig av med eventyr og endeløse ættetavler, som mere fører til stridigheter enn til å tjene som Guds husholdere i troen - så ber jeg dig også nu.

5Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en uskrømtet tro.

6Fra dette har nogen faret vill og vendt sig bort til tomt snakk,

7idet de vil være lovlærere, enda de hverken skjønner det som de sier, eller de ting som de så selvsikkert taler om.

8Men vi vet at loven er god dersom nogen bruker den på lovlig vis,

9så han vet dette at loven ikke er satt for en rettferdig, men for lovløse og selvrådige, for ugudelige og syndere, for vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, manndrapere,

10horkarler, syndere mot naturen, menneskerøvere, løgnere, menedere, og alt annet som er imot den sunde lære,

11efter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er mig betrodd.

12Jeg takker ham som gjorde mig sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet mig tro, idet han satte mig til tjenesten,

13mig som før var en spotter og forfølger og voldsmann; men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro,

14og vår Herres nåde blev overvettes stor med tro og kjærlighet i Kristus Jesus.

15Det er et troverdig ord og fullt verd å motta at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blandt dem er jeg den største;

16men derfor fikk jeg miskunn, forat Jesus Kristus på mig først kunde vise hele sin langmodighet, til et forbillede for dem som skulde tro på ham til et evig liv.

17Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet! Amen.

18Dette bud overgir jeg dig, min sønn Timoteus, efter de tidligere profetiske ord om dig, forat du ved dem skal stride den gode strid,

19idet du har tro og en god samvittighet; den har somme kastet fra sig og lidt skibbrudd på sin tro;

20blandt disse er Hymeneus og Aleksander, som jeg har overgitt til Satan, forat de skal tuktes til å la være å spotte.

Kapittel 2

1Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker,

2for konger og alle dem som er i høi verdighet, forat vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet.

3For dette er godt og tekkelig for Gud, vår frelser,

4han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

5For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,

6han som gav sig selv til en løsepenge for alle, et vidnesbyrd i sin tid,

7og for dette blev jeg satt til forkynner og apostel - jeg sier sannhet, jeg lyver ikke - en lærer for hedningene i tro og sannhet.

8Jeg vil altså at mennene på hvert sted skal bede så at de opløfter hellige hender, uten vrede og trette;

9likeså og at kvinnene skal pryde sig med sømmelig klædning, i tukt og ære, ikke med fletninger og gull eller perler eller kostelig klædebon,

10men som det sømmer sig for kvinner som bekjenner sig til gudsfrykt, med gode gjerninger.

11En kvinne skal la sig lære i stillhet, med all lydighet;

12men jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.

13For Adam blev skapt først, derefter Eva,

14og Adam blev ikke dåret, men kvinnen blev dåret og falt i overtredelse;

15men hun skal bli frelst gjennem sin barnefødsel, såfremt de blir i tro og kjærlighet og helliggjørelse med tuktighet.

Kapittel 3

1Det er et troverdig ord: Om nogen attrår et tilsyns-embede, da har han lyst til en god gjerning.

2Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, duelig til å lære andre,

3ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær,

4en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet

5- men hvis nogen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet? -

6ikke en nyomvendt, forat han ikke skal bli opblåst og falle i djevelens dom.

7Men han skal og ha godt vidnesbyrd av dem som er utenfor, forat han ikke skal bli hånet og falle i djevelens snare.

8Likeså skal menighets-tjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke tilbøielige til megen vin, ikke lystne efter ussel vinning,

9sådanne som har troens hemmelighet i en ren samvittighet.

10Også disse skal først prøves; derefter skal de tjene i menigheten, om de er ulastelige.

11Likeså skal kvinnene være verdige, ikke baktalende, edruelige, tro i alle ting.

12Menighets-tjenerne skal være hver én kvinnes mann og styre vel sine barn og sine egne hus.

13For de som har vært gode menighets-tjenere, vinner sig et godt stade og megen frimodighet i troen på Kristus Jesus.

14Dette skriver jeg til dig skjønt jeg håper snart å komme til dig,

15men om jeg venter med å komme, at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.

16Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som blev åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblandt folkeslag, trodd i verden, optatt i herlighet.

Kapittel 4

1Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer

2ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet,

3som forbyder å gifte sig og byder å avholde sig fra mat, den Gud har skapt til å nytes med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne.

4For all Guds skapning er god, og intet er å forkaste når det mottas med takk;

5for det helliges ved Guds ord og bønn.

6Når du lærer brødrene dette, da er du en god Kristi Jesu tjener, idet du nærer dig med troens og den gode lærdoms ord som du har fulgt.

7Men vis fra dig de vanhellige og kjerringaktige eventyr; øv dig derimot i gudsfrykt!

8For den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nu er, og for det som kommer.

9Det er et troverdig ord og fullt verd å motta.

10For derfor arbeider vi og lider hån, fordi vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er alle menneskers frelser, mest deres som tror.

11Dette skal du byde og lære.

12La ingen forakte dig for din ungdoms skyld, men vær et forbillede for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!

13Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!

14Vanskjøtt ikke den nådegave som er i dig, som blev dig gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste.

15Tenk på dette, lev i dette, forat din fremgang kan bli åpenbar for alle!

16Gi akt på dig selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både dig selv og dem som hører dig.

Kapittel 5

1Tal ikke hårdt til en gammel mann, men forman ham som en far, unge menn som brødre,

2gamle kvinner som mødre, unge som søstre, i all renhet!

3Hedre enker som virkelig er enker!

4Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse først lære å vise sin gudsfrykt mot sin egen slekt og gi sine foreldre vederlag; for dette er tekkelig i Guds øine.

5Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud og blir ved i bønn og påkallelse natt og dag;

6men den som lever efter sine lyster, er levende død.

7Og dette skal du byde, forat de kan være ulastelige.

8Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

9En enke kan velges dersom hun ikke er yngre enn seksti år, dersom hun har vært én manns hustru,

10har vidnesbyrd om gode gjerninger, har opfostret barn, har vært gjestfri, har vasket de helliges føtter, er kommet de nødlidende til hjelp, har lagt vinn på all god gjerning.

11Men yngre enker skal du avvise; for når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte sig,

12og dermed har de den dom at de har brutt sin første tro.

13Tilmed lærer de og å gå ørkesløse, idet de farer omkring i husene, og ikke alene ørkesløse, men også med sladder og uvedkommende ting, så de taler det som utilbørlig er.

14Derfor vil jeg at unge enker skal gifte sig, føde barn, styre sitt hus, ikke gi motstanderen nogen leilighet til baktalelse.

15For allerede har somme vendt sig bort efter Satan.

16Dersom nogen troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, forat den kan sørge for de virkelige enker.

17De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbelt ære verd, mest de som arbeider i tale og lære.

18For Skriften sier: Du skal ikke binde munnen på en okse som tresker. Og en arbeider er sin lønn verd.

19Ta ikke imot nogen klage mot en eldste uten efter to eller tre vidner.

20Dem som synder, skal du refse så alle hører på det, forat også de andre må ha frykt.

21Jeg vidner for Gud og Kristus Jesus og de utvalgte engler at du skal ta vare på dette uten fordom, så du ikke gjør noget av tilbøielighet.

22Vær ikke snar til å legge hendene på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren!

23Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mave og dine jevnlige sykdommer.

24Nogen menneskers synder er åpenbare og går forut for dem til dom; men hos andre følger de efter.

25Likeså er og de gode gjerninger åpenbare, og de som det ikke er således med, kan dog ikke skjules.

Kapittel 6

1Så mange som er træler under åket, skal akte sine herrer all ære verd, forat Guds navn og læren ikke skal bli spottet.

2Men de som har troende herrer, skal ikke forakte dem, fordi de er brødre, men så meget heller gjøre sin tjeneste, fordi de som nyter godt av deres velgjerning, er troende og elsket. Dette skal du lære og formane til.

3Dersom nogen farer med fremmed lære og ikke holder sig til vår Herre Jesu Kristi sunde ord og den lære som hører til gudsfrykt,

4han er opblåst skjønt han intet forstår, men er syk for stridsspørsmål og ordkrig, som volder avind, kiv, spottord, ond mistanke,

5stadig krangel iblandt mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, idet de akter gudsfrykten for en vei til vinning.

6Ja, gudsfrykt med nøisomhet er en stor vinning;

7for vi har ikke hatt noget med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noget med oss derfra;

8men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøie;

9men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse.

10For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme faret vill fra troen og har gjennemstunget sig selv med mange piner.

11Men du, Guds menneske, fly disse ting, jag efter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet!

12Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du blev kalt til, du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vidner!

13Jeg byder dig for Gud, som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som vidnet for Pontius Pilatus den gode bekjennelse,

14at du skal holde budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,

15som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre,

16han som alene har udødelighet, som bor i et lys som ingen kan komme til, han som intet menneske har sett eller kan se; ham tilhører ære og evig makt. Amen.

17Byd dem som er rike i den nuværende verden, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte,

18at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende,

19så de legger sig op en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv.

20Timoteus! ta vare på det som er dig overgitt, så du vender dig bort fra det vanhellige tomme snakk og motsigelsene fra den kunnskap som falskelig kalles så,

21som nogen bekjenner sig til, så de har faret vill i troen. Nåden være med dig!