Paulus' brev til Titus

Kapittel 1

1Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt,

2i håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider,

3men nu i sin tid har han åpenbaret sitt ord i den forkynnelse som blev mig betrodd efter Guds, vår frelsers befaling

4- til Titus, min ekte sønn i den felles tro; Nåde og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår frelser!

5Derfor lot jeg dig bli efter på Kreta at du skulde sette det i rette skikk som ennu stod tilbake, og innsette eldste i hver by, således som jeg foreskrev dig,

6om nogen er ulastelig, én kvinnes mann, og har troende barn som ikke har ondt ord på sig for ryggesløshet eller er gjenstridige.

7For en tilsynsmann skal være ulastelig som en Guds husholder, ikke selvgod, ikke vredladen, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten efter ussel vinning,

8men gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende,

9en som holder fast ved det troverdige ord efter læren, forat han kan være i stand til både å formane ved den sunde lære og å tale til rette dem som sier imot.

10For der er mange gjenstridige, som farer med tomt snakk og dårer folks hu, helst de av omskjærelsen.

11Disse skal en målbinde; for de nedriver hele hus ved å føre utilbørlig lære for ussel vinnings skyld.

12En av dem, deres egen profet, har sagt: Kreterne er alltid løgnere, onde dyr, late buker.

13Dette vidnesbyrd er sant. Derfor skal du tale dem strengt til rette, forat de må bli sunde i troen,

14så de ikke gir sig av med jødiske eventyr og bud av mennesker som vender sig bort fra sannheten.

15Alt er rent for de rene; men for de urene og vantro er intet rent; både deres sinn og deres samvittighet er urene.

16De sier at de kjenner Gud; men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er vederstyggelige og ulydige og uduelige til all god gjerning.

Kapittel 2

1Men tal du det som sømmer sig for den sunde lære,

2at gamle menn skal være edrue, verdige, sindige, sunde i troen, i kjærligheten, i tålmodet;

3likeså at gamle kvinner i sin ferd skal te sig som det sømmer sig for hellige, ikke fare med baktalelse, ikke være træler av drikk, men veiledere i det gode,

4forat de kan lære de unge kvinner å elske sine menn og sine barn,

5å være sindige, rene, huslige, gode, lydige mot sine egne menn, forat Guds ord ikke skal bli spottet!

6De unge menn skal du likeledes formane til å være sindige,

7idet du i alle måter ter dig selv som et forbillede i gode gjerninger, og i din lære viser renhet, verdighet,

8en sund, ulastelig tale, forat motstanderen må gå i sig selv, idet han ikke har noget ondt å si om oss.

9Tjenere skal du formane til å være lydige mot sine egne herrer, i alle ting å tekkes dem, ikke å si imot,

10ikke å være utro, men vise all god troskap, forat de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære.

11For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker,

12idet den optukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden,

13mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet,

14han som gav sig selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense sig selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger.

15Tal dette og forman og irettesett med all myndighet! La ingen ringeakte dig!

Kapittel 3

1Minn dem om å underordne sig under myndigheter og øvrigheter, å være lydige, rede til all god gjerning,

2ikke å spotte nogen, ikke å være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker.

3For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, træler av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre;

4men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene blev åpenbaret,

5frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men efter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd,

6som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser.

7forat vi, rettferdiggjort ved hans nåde, efter håpet skulde bli arvinger til det evige liv.

8Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, forat de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene;

9men dårlige stridsspørsmål og ættetavler og kiv og trette om loven skal du holde dig fra; for de er unyttige og gagnløse.

10Et menneske som gir sig av med vranglære, skal du vise fra dig, efterat du har formant ham én gang og én gang til,

11for du vet at han er forvendt og synder, dømt av sig selv.

12Når jeg sender Artemas eller Tykikus til dig, da gjør dig umak for å komme til mig i Nikopolis; for der har jeg tenkt å bli vinteren over.

13Zenas, den lovkyndige, og Apollos skal du med omhu hjelpe på vei, forat intet skal fattes dem.

14Også våre må lære å gjøre gode gjerninger, alt efter som det er trang til, forat de ikke skal være uten frukt.

15Alle som er hos mig, hilser dig. Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med eder alle!