Tampereen Paikallisseurakunnan sivusto

1Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus

2- til Timoteus, min elskede sønn: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!

3Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag,

4full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede,

5da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig.

6Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse.

7For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.

8Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft,

9han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider,

10men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet,

11og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.

12Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer mig ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er mig overgitt, inntil hin dag.

13Ha til forbillede de sunde ord som du har hørt av mig, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus;

14ta vare på den fagre skatt som er dig overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss!

15Du vet dette at alle de i Asia vendte sig fra mig; blandt disse er Fygelus og Hermogenes.

16Herren vise miskunn mot Onesiforus' hus! for han har ofte vederkveget mig og ikke skammet sig ved mine lenker;

17men da han var kommet til Rom, søkte han med stor iver efter mig og fant mig.

18Herren gi han må finne miskunn hos Herren på hin dag! Og til hvor stor tjeneste han var i Efesus, det vet du selv best.

1Så bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus,

2og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre!

3Lid ondt med mig som en god Kristi Jesu stridsmann!

4Ingen som gjør krigstjeneste, blander sig inn i livets sysler, forat han kan tekkes sin hærfører.

5Men om nogen også strider i veddekamp, får han dog ikke kransen hvis han ikke strider på den rette måte.

6Den bonde som arbeider, bør først nyte fruktene.

7Forstå det jeg sier! for Herren skal gi dig forstand på alt.

8Kom Jesus Kristus i hu, som er opstanden fra de døde, av Davids ætt, efter mitt evangelium,

9for hvis skyld jeg lider ondt like til dette å være bundet som en ugjerningsmann; men Guds ord er ikke bundet.

10Derfor tåler jeg alt for de utvalgtes skyld, forat også de skal vinne frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet.

11Det er et troverdig ord; for er vi død med ham, skal vi og leve med ham;

12holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss;

13er vi troløse, så er han trofast; for han kan ikke fornekte sig selv.

14Minn om dette, idet du vidner for Herrens åsyn at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på.

15Legg vinn på å fremstille dig for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noget å skamme sig over, idet du rettelig lærer sannhetens ord.

16Men hold dig fra det vanhellige tomme snakk! for de går alltid videre i ugudelighet,

17og deres ord vil ete om sig som dødt kjøtt. Blandt disse er Hymeneus og Filetus,

18som har faret vill fra sannheten, idet de sier at opstandelsen allerede har vært, og de nedbryter troen hos somme.

19Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet!

20Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære.

21Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.

22Men fly ungdommens lyster, og jag efter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!

23Og vis fra dig de dårlige og uforstandige stridsspørsmål, for du vet at de føder strid!

24Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, duelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt,

25så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang vilde gi dem omvendelse, så de kunde kjenne sannheten

26og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.

1Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.

2For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige,

3ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode,

4svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud,

5som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra.

6For til dem hører de som lurer sig inn i husene og fanger kvinnfolk som er tynget av synder og drives av mangehånde lyster

7og alltid lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse.

8Som Jannes og Jambres stod Moses imot, således står også disse sannheten imot, mennesker som er fordervet i sitt sinn og uduelige I troen.

9Dog, de skal ikke få mere fremgang; for deres uforstand skal bli åpenbar for alle, likesom og hines blev.

10Men du har efterfulgt min lære, min ferd, mitt forsett, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min tålmodighet,

11mine forfølgelser, mine lidelser, sådanne som møtte mig i Antiokia, i Ikonium, i Lystra, sådanne forfølgelser som jeg har utholdt, og Herren har fridd mig ut av dem alle sammen.

12Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.

13Men onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går frem til det verre; de fører vill og farer vill.

14Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av,

15og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre dig vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.

16Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet,

17forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning.

1Jeg vidner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans åpenbarelse og hans rike;

2Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære!

3For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret,

4og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr.

5Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!

6For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er forhånden.

7Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

8Så ligger da rettferdighetens krans rede for mig, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi mig på hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse.

9Gjør dig umak for å komme snart til mig!

10For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden, og drog til Tessalonika, Kreskens til Galatia, Titus til Dalmatia;

11Lukas er alene hos mig. Ta Markus og ha ham med dig! for han er mig nyttig til tjeneste.

12Tykikus har jeg sendt til Efesus.

13Når du kommer, da ha med dig den kappe som jeg lot bli i Troas hos Karpus, og bøkene, især skinnbøkene!

14Kobbersmeden Aleksander gjorde mig meget ondt; Herren vil lønne ham efter hans gjerninger.

15Vokt dig for ham du også! for han stod hårdt imot våre ord.

16Ved mitt første forsvar møtte ingen med mig, men alle forlot mig; gid det ikke må bli dem tilregnet!

17Men Herren stod hos mig og styrket mig, forat forkynnelsen skulde fullbyrdes ved mig og alle folk få høre den, og jeg blev fridd ut av løvens gap.

18Herren skal fri mig fra all ond gjerning og frelse mig inn i sitt himmelske rike; ham være æren i all evighet! Amen.

19Hils Priska og Akvilas og Onesiforus' hus!

20Erastus blev i Korint; Trofimus lot jeg syk efter mig i Milet.

21Gjør dig umak for å komme før vinteren! Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brødrene hilser dig.

22Den Herre Jesus være med din ånd! Nåden være med eder!