Paulus' andre brev til tessalonikerne
Kapittel 1
1Paulus og Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus:
2Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
3Vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, som tilbørlig er, fordi eders tro vokser rikelig, og kjærligheten til hverandre tar til hos hver og en iblandt eder alle,
4så vi selv roser oss av eder i Guds menigheter for eders tålmodighet og tro under alle eders forfølgelser og de trengsler som I holder ut
5- et varsel om Guds rettferdige dom - forat I skal finnes verdige til Guds rike, det som I og lider for,
6så sant det er rettferdig for Gud å gi dem som trenger eder, trengsel til vederlag,
7men eder som trenges, ro sammen med oss, når vår Herre Jesus åpenbares fra himmelen med sin makts engler,
8med luende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium,
9de som skal lide straff, en evig fortapelse bort fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet,
10når han kommer på hin dag for å vise sig herlig i sine hellige og underfull i alle de troende - for trodd blev vårt vidnesbyrd til eder.
11Derfor beder vi og alltid for eder at vår Gud må akte eder verdige for sitt kall og mektig fylle eder med all lyst til det gode og virksomhet i troen,
12forat vår Herre Jesu navn må bli herliggjort i eder, og I i ham, efter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde.
Kapittel 2
1Vi ber eder, brødre, vedkommende vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham,
2at I ikke så snart må la eder drive fra vett og sans eller la eder skremme, hverken ved nogen ånd eller ved nogen tale eller ved noget brev, likesom det skulde være fra oss, som om Herrens dag stod for døren.
3La ingen dåre eder på nogen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn,
4han som står imot og ophøier sig over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter sig i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud.
5Minnes I ikke at jeg sa eder dette da jeg ennu var hos eder?
6Og nu vet I hvad som holder igjen? så han først skal åpenbares i sin tid.
7For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen, ryddes av veien;
8og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme.
9Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under,
10og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst.
11Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen,
12forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.
13Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten,
14som han kalte eder til ved vårt evangelium forat I skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet.
15Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss!
16Og han, vår Herre Jesus Kristus, og Gud vår Fader, som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde,
17han trøste eders hjerter og styrke eder i all god gjerning og tale!
Kapittel 3
1For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder,
2og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak.
3Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.
4Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.
5Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!
6Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss.
7I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder,
8heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde;
9ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss;
10for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.
11For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved.
12Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.
13Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!
14Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv,
15og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror!
16Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!
17Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:
18Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle!
